Bekkstuggu`s APZ Frøya: 2008

søndag 14. desember 2008

En ivrig tilskuer.

JULEHØYTID, MEN MED LITT REPETISJONER.

Da er vi inne i en ny travel julehøytid, men vi kan ikke droppe treningen av hund av den grunn. Så det blir litt repetisjoner av det vi har trent på i år av apport og grunnleggende dressur. Det har vi ikke vondt av, hverken fører eller hund. Mens kompisen Phønix ligger blant julegardiner og lysestaker i vindusposten på kjøkkenet, litt snurt fordi han ikke får bli med ut på jordet å leke sammen med oss. Året 2008 har vært et flott år for meg og Frøya. Vi har lyktes med det vi hadde som mål dette året og hun er på god vei til å bli en fin jakthund. Hun er fortsatt en ung hund og det kan være mange ting som andre hundeiere hadde gjort bedre enn meg, men ut ifra det jeg kan og har hatt mulighet til å gjøre er jeg godt fornøyd og vel så det. Jeg var veldig usikker på hvordan denne hunden kom til å bli, da jeg bestemte meg veldig brått for å ta til meg en ny valp igjen. Meningen var at vi skulle vente et års tid, samt bruke litt tid på å finne en ny hund. Men det ble vanskelig å vente og utifra det jeg leste om foreldrene til Frøya, så kunne dette bli et bra valg, selv om jeg var litt sent ute og egentlig hadde tenkt meg en hannhund denne gangen også. Hun er rolig og fin å ha i huset, sammen med unger og katten. Jeg hadde vel ikke helt trua på at det skulle gå bra med en katt i huset, men vi tok det pent i starten og det gikk seg te`l utrolig fint. Nå ligger de side ved side og sover på stuegulvet sammen, det hadde ikke min forrige vorsteh gjort.

søndag 5. oktober 2008

Rypejakt i Gausdal fra 10.09.2008

Vi hadde et par dager med fint vær også, så vi skal ikke bare klage. Det var en god følelse å være i fjellet med hund igjen, og jeg tror vi skal få mange fine turer fremover. Her har vi litt fangst og et bilde med Frøya i stand.

Rypejakt i Gausdal fra 10.09.2008

Ja, så var jakta i gang. Det ble en våt opplevelse med mye tåke, regn, vind og lite fugl. Og i tillegg var det altfor mange jegere i området, her skulle det vært holdt litt igjen. Det er det jeg vil kalle å gå manngard, her skulle utmarksnæringa tydeligvis tjene det de kunne for det fantes ikke noe som kan kalles god viltforvaltning. Da jeg satt på fjelltoppene og så på alle som gikk i våre fotspor så lurer jeg virkelig på hvilken glede de hadde av jakta. Selvfølgelig var det hunder som jobbet og eiere som skrek seg hese, men de var jo ikke i nærheten av fugl. Bare flaks at ingen skjøt hverandre i tåka. Men vi hadde da opp noe fugl tidlig i jakta, men det ble ganske tynt etter hvert. Samt at vi så en enslig hjort som tuslet inn i fjellheimen. Vi fant også fullt redningsutstyr for søk i snøskred, så vi fikk jo med oss litt på turen. Frøya er ei flott jente som jeg forventer meg mye fra. Hun viste til tider solide søk og var flott å bruke i tåka, da hun holdt god kontakt med meg. Imponerte meg også at hun var veldig utholdende. Viste ingen tretthetstegn hele uka vi var i fjellet, så grunnlaget vi la i høst bar frukter. Vi mangler vel fortsatt litt på ro i oppflukt, men vi får bruke tiden så kommer det nok. Høstprøvene har vi ventet med da jeg ikke synes det er noe vits å reise med en hund som ikke er helt der enda. Har tenkt litt på vinterprøver. Vi får sjå.

mandag 11. august 2008

Rypetaksering i Folldal.

Her er vi på taksering av rypeterreng i Folldal, den første virkelige kjenning med rypefjellet for Frøya. Moro å se hvordan hun vokste på bare to dager, med selvstendig søk og øking av bredden på søket, selv om vi fortsatt er litt opptatt av hvor sjefen er og om han virkelig kommer etter.